Kviger som kalver tidlig og holder lenge

Etter å ha fartet på bygda en del år som rådgiver har jeg sett og erfart ulike driftsopplegg. Jeg har stor respekt for den jobben produsentene utfører. Det jeg likevel har lagt merke til er at mange kunne være litt mer bevisste i kvigeoppdrettet på gården. Vi er i dag i en situasjon hvor det i store deler av landet er underskudd på drektige kviger. Det er stort behov for mjølk og da øker kvigeverdien, samtidig som det er viktig å kunne holde på kua i flere laktasjoner. Mange kyr går av forskjellige grunner ut. Kviger som kalver inn ved to års alder og at kua kan ha mange laktasjoner er også viktig i et klimaperspektiv for å redusere utslipp av klimagasser.

Fôring og stell må følge planen

I dette perspektivet øker viktigheten av å være nøyaktig i kvigeoppdrettet for å utvikle ei holdbar mjølkeku. For å få ei god kvige som er fruktbar og som skal stå i mange laktasjoner, må fôring og stell av kviga følge en god plan. Det hele starter med kvigekalven. Kalven var godt belyst i et tidligere nummer av Buskap så kunnskap om den er alt godt formidlet. Men vi må nevne noen detaljer rundt kalven. Kvigekalven skal når den er 3 måneder gammel ha en vekt på ca. 108 kg og være ferdig utviklet drøvtygger. Da er grunnlaget lagt for at kviga kan kalve inn ved 24 måneder gammel med ei levendevekt på 560 kg.

Fôring av kviga fra 3 måneder til innkalving ved 24 måneder deles i to faser, jeg liker å kalle det periodisering (se figur 1). Den første fasen fra 3 måneder til ca. 15 måneder (inseminering) og den andre etter at kviga har blitt drektig og fram til kalving.

Periode 1 – energi- og proteinrikt fôr

Perioden fra 3 måneder til første brunst ved 10–11 måneder er viktig, i denne perioden utvikles de mjølkeproduserende cellene. Perioden er avgjørende for utvikling av juret og mjølkeytelsen til ei framtidig mjølkeku. Forskningen har anbefalt tilvekstnivå på 800 -850 gram/dag fram mot første brunst, uten at det vil ha noen negativ effekt på NRF-kviger. For å få til dette må det til en fôrrasjon med 15–16 prosent råprotein og energinivå på 6,0-6,5 MJ. God proteindekning i denne perioden gir ei stor, høgreist og fin kvige.

I denne perioden er det viktig å ta brystmål – eventuelt veie dyra – og følge med på om kvigene følger planlagt vekstkurve. Bruk Tine Produksjonskontroll. Er de utenfor planlagt kurve må fôrplanen justeres.

Periode 2 – velg mer middels fôr

Perioden etter inseminering og når kviga er erklært drektig, settes kviga over på et fôringsregime som er mye mindre intensivt. Drektighetsundersøk kviga så fort det er mulig.

I drektighetsperioden er det viktigst å følge med på holdutvikling. Kviga er fortsatt i vekst og utvikling. Fôrrasjon på 12–13 prosent råprotein og 5,0-5,5 MJ i energiinnhold. Kviger står gjerne på lite kraftfôr i denne perioden så det er viktig med vitaminer og mineraler.

Jo-jo fôring

Kviger skal på beite og erfaringsmessig kan tilveksten gå ned på beite, spesielt på slutten av beitesesongen. Det er de yngste kvigene som er mest sårbare, de som har behov for størst tilvekst. Kunsten er å eliminere «skaden» mest mulig med å sikre at beitet er godt nok for å sikre god tilvekst, eventuelt med tilleggsfôring. Nå har dyra den geniale egenskapen at de kan kompensere med kompensasjonsvekst, men mitt råd er å begrenses den mest mulig, det er jevn god tilvekst som skaper de beste kvigene.

Mer melk til kalven kan gi tidlige innkalving

Etter at det ble begynt å gi råd om å gi kalven mer mjølk og da ei sterkere fôring oppnår kalven større tilvekst. Når en fortsetter å fôre jevnt og godt vil kviga vise brunst i 8–9 måneders alder. Det betinger da at en inseminerer på de gode brunstene og lar kviga kalve ved ca. 22 måneders alder. Dette krever god fôring, godt stell og god brunstovervåking. Erfaringene er at hvis en utsetter inseminering til kviga har oppnådd 14–15 måneders alder begynner kviga å bli feit, og brunsten blir svak og kan utebli. Har du sagt A, må du si B og følge planen.

Dårlig kvigeårgang

Et annet eksempel er at kvigekalven har fått en kjempegod start, men etter hvert som kviga skal vokse og utvikle seg blir den satt på litt tilfeldig fôring («jo-jo fôring») og potensialet i dyret blir ikke utnyttet.

Erfaringer fra felt er at noen ganger slår hele kvigeårgangen til og blir gode mjølkere, mens det andre år blir det bare middelhavsfarere eller knapt nok det. Spørsmålet blir da hva som er blitt gjort annerledes, men det er ofte få svar. Når det er mange kviger som ikke slår til så må det være en systemfeil, for eksempel dårlig tilvekst på kalvene, grovfôrkvalitet, tilvekst beite og mest sannsynlig for dårlig fôring og stell i den kritiske fasen.

Lag en god plan – og følg den

Det jeg ønsker med denne artikkelen er å bidra til mer bevissthet i kvigeoppdrettet. Få oversikt over ressursene du råder over og lag planen for ditt kvigeoppdrett. Tenk periodisering og nå som innefôringssesongen er godt i gang, bruk gjerne en rådgiver som sparringspartner og tenk spesielt på perioden 3–15 måneder. For å få nok mjølk den nærmeste tida trenger vi holdbare kviger som mjølker godt. Jeg tror vi per i dag er nede på et minimum av mjølkeku i landet, men ser også den muligheten vi har gjennom bruk av kjønnsseparert sæd at antall hunndyr kan økes ganske fort.